Väinö Tanner
| Väinö Tanner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Väinö Alfred Thomasson 12. mars 1881[1][2][3]  Helsingfors, Storfyrstedømmet Finland,  det russiske keiserdømmet | ||
| Død | 19. apr. 1966[1][2][3] (85 år) Helsingfors,  Finland | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | Helsingfors universitet Ressu Upper Secondary School | ||
| Ektefelle | Linda Anttila[4] | ||
| Barn | Maija Taka | ||
| Parti | Finlands sosialdemokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | Finland | ||
| Gravlagt | Sandudds begravningsplats | ||
| Finlands 16. statsminister | |||
| 13. des 1926 – 17. des 1927 | |||
| Forgjenger | Kyösti Kallio | ||
| Etterfølger | Juho Sunila | ||
| Formann i det sosialdemokratiske partiet | |||
| 1918–1926 1957–1963 | |||
| Forgjenger | Juho Niukkanen / Mauno Pekkala | ||
| Etterfølger | Mauno Pekkala / Onni Hiltunen | ||
| Finlands utenriksminister | |||
| 1939–1940 | |||
| Forgjenger | Eljas Erkko | ||
| Etterfølger | Rolf Witting | ||
| 1937–1939 1942–1944 | |||
| Forgjenger | Kullervo Manner / Emil Skog | ||
| Etterfølger | Kaarlo Harvala / Rafael Paasio | ||
| Finlands forsyningsminister | |||
| 1940 | |||
| Forgjenger | Berndt von Fieandt | ||
| Etterfølger | Väinö Kotilainen | ||
| Finlands handelsminister | |||
| 1941–1942 | |||
| Forgjenger | Kaarlo Salmio | ||
| Etterfølger | Uuno Takki | ||
Väinö Alfred Tanner[5] (født 12. mars 1881 i Helsingfors, død 19. april 1966 samme sted)[6] var en finsk sosialdemokratisk politiker (SDP) og Finlands 16. statsminister fra 1926 til 1927. Tanner regnes som en av Finlands mest innflytelsesrike politikere og han var en avgjørende karakter i oppbygningen av det sosialdemokratiske partiet etter borgerkrigen i Finland i 1918.[4][5][6] Selv deltok han ikke i borgerkrigen, men Tanner er blitt kjent for sin motstandskamp mot kommunistene og senere mot Sovjetunionen under andre verdenskrig ved flere ministerposter.[5][6][7]
Tanner var utenriksminister fra 1939 til 1940 hvor i nevnt tidsrom vinterkrigen ble utkjempet mellom Finland og Sovjetunionen, og etter videre motstand under den finske fortsettelseskrigen ble Tanner dømt til 5 1/2 år i fengsel for forbrytelse mot freden i 1946.[5][7][8] Han ble benådet i 1948 og var frem til sin død i 1966 mindre engasjert i politikken, men han oppga aldri sin ideologiske motstand mot kommunismen.[4]
Tanner ble statsminister i den første venstreorienterte regjeringen i finsk historie og var minister i syv regjeringer totalt.[4] Etter hans fengselsopphold vendte han tilbake til politikken på 1950-tallet hvor han fikk viktige lederverv i sitt parti. Tanner døde den 19. april 1966 i den finske hovedstaden, og etterlot seg kona Linda Anttila som døde først tolv år senere.[4]
Oppvekst og utdanning
[rediger | rediger kilde]Väinö Tanner ble født med navnet Väinö Alfred Thomasson og vokste opp i Helsingfors. Han var sønn av en jernbanearbeider og var dermed et unntak i et ellers tradisjonelt samfunn på sent 1800-tallet. Han utdannet seg innen bedriftsøkonomi.[4]
Karriere
[rediger | rediger kilde]
Tanner har en lang karriere innen finsk politikk, og har vært innom mange ministerposter siden hans debut i parlamentet i 1907.[4] SDP satt i regjering fra 1937 og utover til 1960-tallet, med bare enkelte avbrudd.[5] Han deltok også i forhandlingene i Kreml under opptakten til vinterkrigen i 1939 og var finansminister fra 1937 til 1939 og fra 1942 til 1944.[5] Viktigst av alt er sannsynligvis Tanners innflytelse i sitt eget parti, hvor han var formann fra 1918 til 1926 og fra 1957 til 1963.[5]
Politisk engasjement og borgerkrig
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Den finske borgerkrigen
Allerede i 1904 ble Tanner et aktivt medlem i det politiske partiet SDP og i 1907, da i midten av 20-årene, fikk Tanner mandat i det finske parlamentet.[7] Før og under borgerkrigen godtok opprinnelig ikke Tanner et samarbeid med det finske kommunistpartiet som fikk støtte av den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk, men for å kunne ha politisk innflytelse ble han nødt til å være i dialog og ofte samarbeide med kommunistene.[4] De «hvite», tyskstøttede gruppene i Finland fikk heller ikke SDPs støtte og Tanner så på revolusjonen som en trussel for demokratiske verdier.[4] Han ble utpekt som den eneste muligheten for å samle partiet mot en sterk "hvit" majoritet etter borgerkrigen og han holdt hardt på sin tro på konstitusjonalisme.[4] Frem til 1926 satt ikke SDP i regjeringsposisjon i noen av de 13 koalisjonsregjeringene, men Tanner holdt sin posisjon i parlamentet.[9] Før hans rolle som statsminister oppnådde han flere viktige verv. Blant annet ble han leder for Kulutusosuuskuntien Keskusliitto (norsk: Næringslivets Hovedorganisasjon for Forbrukernes samvirkelag) i 1917. Videre ble han, etter februarrevolusjonen i Russland medlem i den sosialistiske majoriteten i regjeringen dannet av Oskari Tokoi.[4] Under ledelse av Juho Kusti Paasikivi var Tanner en avgjørende medspiller under fredsavtalen mellom Sovjet-Russland og Finland i 1920 som avgjorde territoriale grenser mellom landene.
Regjeringsposisjon
[rediger | rediger kilde]I 1926 fikk SDPs sitt gjennombrudd og ble sittende alene i regjering, hvilket var uvanlig i Finland på den tiden som var preget av feilslåtte koalisjonsregjeringer som sjelden satt sin periode ut. Likevel ble Tanners regjering bare sittende i ett år fra desember 1926 til desember 1927.
Motstandskamp med SDP
[rediger | rediger kilde]
I 1939 dro en delegasjon til Moskva.[10] Under fortsettelseskrigen fikk Finland avgjørende støtte fra det nasjonalsosialistiske Tyskland, hvilket Tanner godtok. Storbritannia, som hadde gått i allianse med Sovjet mot Tyskland, advarte finnene mot å krige mot russerne. Tanner kalte imidlertid tyskerne for «sine venner», som skulle hjelpe dem å gjenvinne «europeisk kultur».[11]
Fengselsopphold
[rediger | rediger kilde]
Sammen med flere andre finske politikere ble Tanner dømt for «krigsansvarlighet» og forbrytelse mot freden av den sovjetisk-styrte ledelsen i 1946. Retten hevdet at Tanner var delvis skyld i krigen grunnet hans lojalitet til SDP og sin «urokkelige holdning» mot sovjetisk innflytelse.[7] Tanner ble opprinnelig dømt til fem år og seks måneder i fengsel for krigsforbrytelser, men ble benådet i 1948 og uttalte da han kom ut at han måtte være den beste levende reklamen for finske fengsler ettersom han la på seg vekt og gikk ned i tobakksforbruk.[8]
Da han ble sluppet fri ble han av de «røde mediene» sammenlignet med Pierre Laval og Vidkun Quisling.[5][8] Begge de nevnte ble henrettet av sin egen stat for høyforræderi mot sitt rike. Under hans opphold i fengsel skrev han sine memoarer Finlands väg 1939–1940 og Finlands väg til fred 1943–1944, begge utgitt på 50-tallet.[8][5]
Siste leveår og død
[rediger | rediger kilde]Tanner døde den 19. april 1966 i Helsingfors.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Finlands väg 1939–1940 (1950)
- Finlands väg til fred 1943–1944 (1952)
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Vaino Tanner, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vaino-Tanner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Väinö Alfred Tanner, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id tanner-väinö-alfred, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6p39bjs, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k Jaakko Paavolainen (oversettelse: Roderick Fletcher). «Tanner, Väinö (1881 - 1966)» (på engelsk). Biografiakeskus. Besøkt 16. januar 2010.
- ^ a b c d e f g h i Helge Giverholt. «Väinö Alfred Tanner» (på norsk). Store norske leksikon. Besøkt 10. januar 2010.
- ^ a b c «Vaino Tanner» (på engelsk). Encyclopædia Britannica. Besøkt 10. januar 2011.
- ^ a b c d Jaakko Paavola (16. september 1997). «Tanner, Väinö (1881 - 1966)» (på finsk). Biografiakeskus. Arkivert fra originalen 15. mars 2010. Besøkt 10. januar 2011.
- ^ a b c d «FINLAND: Political Paavo» (på engelsk). Time magazine. 6. desember 1948. Arkivert fra originalen 23. august 2013. Besøkt 10. januar 2010.
- ^ Ossmo Jussila, Seppo Hentilä, Jukka Nevakivi (1998). Finlands politiska historia 1809-1998 (på svensk). Schildts, Esbo.
- ^ a b «Väkijoukko saatteli neuvottelijat Moskovaan» (på finsk). Yle.fi. 20. november 2009. Besøkt 11. januar 2011.
- ^ «FINLAND: Tangle and Tanner» (på engelsk). Time magazine. 6. oktober 1941. Arkivert fra originalen 21. januar 2011. Besøkt 10. januar 2011.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Väinö Tanner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Biografi fra finsk biografiarkiv
- (sv) Väinö Tanner hos Finlands riksdag
- (sv) Väinö Tanner hos Finlands statsråd
Väivö Tanners verv | ||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 |
| | ||||||||||||||||